høydepunkt

Norwegian Bokmål

Etymology

From høyde +‎ punkt

Noun

høydepunkt n (definite singular høydepunktet, indefinite plural høydepunkt or høydepunkter, definite plural høydepunkta or høydepunktene)

climax, zenith, culmination, height, peak, apex, summit, highlight

Alternative forms

høgdepunkt (Nynorsk also)

References

“høydepunkt” in The Bokmål Dictionary.
“høydepunkt” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.