kirke
See also: Kirke
Danish
    
    Etymology
    
From Old Norse kirkja, from Old English ċiriċe (“church”), borrowed from Byzantine Greek κυριακόν (kuriakón, “church”), a neuter form of κυριακός (kuriakós, “belonging to the lord”), from κύριος (kúrios, “ruler, lord”).
Pronunciation
    
- IPA(key): [ˈkʰiɐ̯ɡ̊ə]
Noun
    
kirke c (singular definite kirken, plural indefinite kirker)
- (Christianity) church (a house of worship)
- (Christianity) church (a religious community)
Declension
    
Declension of kirke
| common gender | Singular | Plural | ||
|---|---|---|---|---|
| indefinite | definite | indefinite | definite | |
| nominative | kirke | kirken | kirker | kirkerne | 
| genitive | kirkes | kirkens | kirkers | kirkernes | 
Derived terms
    
- Den danske kirke
- domkirke
- kirkegænger
- kirkegård
- kirkeklokke
- kirkelig
- kirketorn
- kirkeværge
- megakirke
- stavkirke
References
    
- “kirke” in Den Danske Ordbog
Middle English
    
    
Norwegian Bokmål
    

kirke
Etymology
    
From Danish kirke, from Old Norse kirkja, from Ancient Greek κυριακόν (kuriakón, “that which belongs to the Lord”) via Old English ċiriċe (“church”).
Pronunciation
    
- IPA(key): /çɪrkə/
- Rhymes: -ɪrkə
Noun
    
kirke f or m (definite singular kirka or kirken, indefinite plural kirker, definite plural kirkene)
- church (a house of worship)
Derived terms
    
- annekskirke
- arbeidskirke
- baptistkirke
- bilkirkegård
- bredkirke
- bykirke
- Den norske kirke
- dissenterkirke
- domkirke
- episkopalkirke
- felleskirkelig
- frikirke
- frikirkeleder
- frikirkelig
- frikirkeprest
- garnisonskirke
- hjelpekirke
- hovedkirke
- høgkirkelig
- høykirke
- høykirkelig
- katedralkirke
- kirkeasyl
- kirkeasylant
- kirkebakke
- kirkebenk
- kirkebibel
- kirkebok
- kirkebygd
- kirkebygg
- kirkebygning
- kirkebryllup
- kirkebuss
- kirkebønn
- kirkebåt
- kirkedag
- kirkedepartement
- kirkedistrikt
- kirkedåp
- kirkefader
- kirkefar
- kirkefellesskap
- kirkeferd
- kirkefolk
- kirkefred
- kirkefremmed
- kirkegang
- kirkegard, kirkegård
- kirkegjenger
- kirkegods
- kirkegolv
- kirkehistorie
- kirkehistoriker
- kirkehus
- kirkehvelv
- kirkeinnvielse
- kirkeinnviing
- kirkekaffe
- kirkeklokke
- kirkeklær
- kirkekonsert
- kirkekonsil
- kirkekor
- kirkekunst
- kirkelig
- kirkeliv
- kirkelyd
- kirkelys
- kirkelære
- kirkemedlem
- kirkemesse
- kirkeminister
- kirkemusikk
- kirkemøte
- kirkeordinans
- kirkeorgel
- kirkepartner
- kirkeport
- kirkeprovins
- kirkerett
- kirkerotte
- kirkesak
- kirkesamfunn
- kirkesanger
- kirkesekretær
- kirkeskatt
- kirkeskip
- kirkeslavisk
- kirkesogn
- kirkesokn
- kirkespir
- kirkespråk
- kirkestat
- kirkestatsråd
- kirkested
- kirkestol
- kirkestyre
- kirkesølv
- kirkesøndag
- kirketjener
- kirketid
- kirketiende
- kirketone
- kirketoneart
- kirketorg
- kirketradisjon
- kirketukt
- kirketårn
- kirkeugle
- kirkeveg, kirkevei
- kirkevegg
- kirkevenn
- kirkeverge
- kirkevigsel
- kirkevindu
- kirkeår
- klosterkirke
- korskirke
- kristkirke
- kryptkirke
- landsbykirke
- landskirke
- langkirke
- lavkirke
- lavkirkelig
- megakirke
- mellomalderkirke
- mellomkirkelig
- metodistkirke
- moderkirke
- pavekirke
- reiskirke
- romerkirke
- romersk-katolsk kirke
- rundkirke
- sektkirke
- sentralkirke
- sjømannskirke
- slottskirke
- småkirke
- sognekirke
- soknekirke
- statskirke
- statskirkeprest
- stavkirke
- tempelkirke
- veikirke
See also
    
kyrkje (Nynorsk)
References
    
- “kirke” in The Bokmål Dictionary.
    This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.