lenken
German
Etymology
From Middle High German [Term?], from Old High German lanca. Compare English lank (related to link), Hunsrik lenke.
Pronunciation
- IPA(key): /ˈlɛŋkən/, [ˈlɛŋkŋ]
Audio (file)
Verb
lenken (weak, third-person singular present lenkt, past tense lenkte, past participle gelenkt, auxiliary haben)
Conjugation
Conjugation of lenken (weak, auxiliary haben)
| infinitive | lenken | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| present participle | lenkend | ||||
| past participle | gelenkt | ||||
| auxiliary | haben | ||||
| indicative | subjunctive | ||||
| singular | plural | singular | plural | ||
| present | ich lenke | wir lenken | i | ich lenke | wir lenken |
| du lenkst | ihr lenkt | du lenkest | ihr lenket | ||
| er lenkt | sie lenken | er lenke | sie lenken | ||
| preterite | ich lenkte | wir lenkten | ii | ich lenkte1 | wir lenkten1 |
| du lenktest | ihr lenktet | du lenktest1 | ihr lenktet1 | ||
| er lenkte | sie lenkten | er lenkte1 | sie lenkten1 | ||
| imperative | lenk (du) lenke (du) |
lenkt (ihr) | |||
1Rare except in very formal contexts; alternative in würde normally preferred.
Composed forms of lenken (weak, auxiliary haben)
Derived terms
Derived terms
This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.