år

From Old Danish aar, from Old Norse ár, from Proto-Germanic *jērą, from Proto-Indo-European *yeh₁r-. Compare Norwegian and Swedish år, English year.

år n (singular definite året, plural indefinite år)

1. year

• årbog

• “år” in Ordbog over det danske Sprog
• “år” in Den Danske Ordbog

år

1. (Westphalian) Alternative form of àder

From Old Norse ár (“year; plenty, abundance”), from Proto-Germanic *jērą (“year”), from Proto-Indo-European *yóh₁r̥ (“year”).

• IPA^(key): /oːɾ/

år n (definite singular året, indefinite plural år, definite plural åra or årene)

1. a year

år f or m (definite singular åra or åren, indefinite plural årer, definite plural årene)

1. form removed with the spelling reform of 2005; superseded by åre

• “år” in The Bokmål Dictionary.

• IPA^(key): /oːr/

From Old Norse ár, from Proto-Germanic *jērą, from Proto-Indo-European *yeh₁r-. Akin to English year.

• aar (obsolete typography)

år n (definite singular året, indefinite plural år, definite plural åra)

1. a year

From Old Norse ár.

• aar (obsolete typography)
• åre

år f (definite singular åra, indefinite plural årar or årer, definite plural årane or årene)

1. an oar

From Old Norse æðr, from Proto-Germanic *ēþrǭ.

• aadr (obsolete spelling)
• åre

år f (definite singular åra, indefinite plural årar or årer, definite plural årane or årene)

1. (anatomy, botany or geology) a vein
   • 1915, Kristofer Janson, Norske eventyr som taletekster, page 75:

     han ransakar aadrarna i bladet

     he examines the veins of the leaf

• “år” in The Nynorsk Dictionary.
• Ivar Aasen (1850), “Aar”, in Ordbog over det norske Folkesprog, Oslo: Samlaget, published 2000

From Old Swedish ār, from Old Norse ár, from Proto-Germanic *jērą, from Proto-Indo-European *yeh₁r-.

• IPA^(key): /ˈoːr/

• audio

  (file)

år n

1. a year

• år in Svenska Akademiens ordlista (SAOL)
• år in Reverso Context (Swedish-English)

• rå