døkkor

døkkor (masculine and feminine singular døkkor, neuter singular døkkort, plural døkkre or døkre)

1. (dialectal) alternative form of dykkar
   • 1989, Høgbrenna, Audun, quoting Torbjørn Lornstad, “Forsett til bikkje”, in Ordhittug døl, Lesja: A. Kjelland, page 88:

     «Dessa hondan døkre,» sa han. «Dæ æ kje någå mot denne som e har.[»]

     "These dogs of yours," he said, "they ain't got anything on the one that I have."

   • 1968, Solberg, Ragnar, “Far”, in Dikt i utval, Oslo: Aschehoug, page 64:

     […] tenkte på kvar døkkor grav.

     […] thinking of each your grave.

   • 1945, Grimstad, Edvard, Etter gamalt, [Norli], page 60:

     kyrne døkre er nå så svære i år

     well, your cows are big this year

   • 1921, Løkre, O., Lurtonø frå fjeille, Norli, page 79:

     Gjev at minnedø døkkort må leva!

     May the memory of you live on!

   • 1802, Storm, Edvard, “Sæterreiſe”, in Laurents Hallager, Norsk Ordsamling, Sebastian Popp, page 183:

     Qvar ein Dag ſka Gjæstbo væra, Māt ſka naa aat døkre Kne.

     every day shall be a feast, food shall reach to your knees

• Ivar Aasen (1850), “dikka”, in Ordbog over det norske Folkesprog, Oslo: Samlaget, published 2000